OVK MusicMania Tour 2012


(02.12.2012)

OVK på historisk grunn

Tekst: Egil/Jan P.    Foto: Roger/Jan P. 

Det ble skrevet historie i London da OVK tok "en Beatles" og krysset Abbey Road i fin stil. Besøket på dette smått hellige stedet for elskere av britisk popmusikk var et av de faglige høydepunktene da en hard kjerne fra Oslo VinylKlubb besøkte verdensbyen på sin "OVK MusicMania Tour 2012". Det ble starten på en fantastisk reise i Londons bygater. Hvilke stilpoeng som ble gitt opp vindeltrappa i The Monument er ukjent,  men nedturen gikk langt bedre . -Og ja,  visst traff vi  kjentfolk  i verdensmetropolen også!

Før kryssingen av det berømte fotgjengerfeltet hadde de fire hard core vinylentusiastene allerede i flere dager jobbet seg gjennom endeløse bunker med bruktvinyl på diverse London-markeder. Spitafields, Portebello Road, Notting Hill Gate, Earl's Court - OVK var der. Og pundsedlene flagret. Eivind, Roger, Jan P. og Egil bunkret plater i store mengder. Jan P. måtte sogar gå til anskaffelse av ekstra koffert på hjul. En koffert på hjul som etter få meter ble til koffert UTEN hjul. Vrengt gummi og koffert på stålfelgen låter IKKE bra i Regent Street! Men vinylplatene kom da flate og hele hjem.

En slik pilgrimsreise til den moderne rytmiske musikkens vugge måtte naturligvis også omfatte en vandring i David Bowies fotspor. Ziggy Stardust var nesten fysisk tilstede da OVKs utsendte poserte i telefonkiosken som har fått evig liv på det velkjente platecoveret. Det faktum at skiltet "K.West" er borte, fikk ikke reiseleder Roger til å nøle et sekund. Som en varmsøkende rakett gikk han rett på målet.

Verre var det da reiselederen insisterte på at vinylentusiastene skulle gjøre noe så uvant som å gå i trapper. Og ikke en hvilken som helst trapp. 311 trinn ble det, opp 61 meter over bakken, bare for å få et glimt av Londons skyline fra The Monument. Byggeriet fra slutten av 1600-tallet virket såpass solid at oppstigningen ble besluttet gjennomført. Diplomet til tross, de påfølgende muskelsmertene og leggkrampene fikk flere av deltakerne til å lure på om det faktisk var verdt det. -Ikke sant Jan P.?

Lunsjen etterpå med fish & chips og dertil hørende drikke lettet heldigvis en smule på den mugne stemningen. Og når vi først er inne på mat; Egil insisterte på at når man er i London spiser man britisk, enten det er Steak & Kidney pie, Bangers & Mash, Yorkshire pudding eller full English breakfast. Og slik ble det, stort sett. Eneste avvik var et fyrverkeri av en thaimiddag, som for noen brant både en og to ganger. Heldig da, at det fantes så mye dødt, lunkent øl å slukke med dette landet.

Vinylmarkedene var et eldorado for slike som oss. Samholdet i reisegruppa ble virkelig satt på prøve. Her gjaldt det å finne de selgerne som hadde de beste platebunkene for å sikre egne interesser for det sorte gull. Det var her vi traff våre likesinnede kjentfolk. I myldret av mennesker fra allverdens hjørner, midt i haugen av 7"ere, traff vi på Frank (Erosloveking) og kameraten. Det endte selvsagt med en lang pub-lunsj hvor Frank dro frem platespilleren (i plastikk) og skapte en uforglemmelig pub-stemning som selv garvede engelskmenn sent vil glemme.

Hjemturen ble preget av tunge kolli og tunge hoder. Det er krevende for selv den mest veltrente å skulle holde ut den ene sene kvelden etter den andre på Londons omfattende kjede av bevertningssteder, kjent under forkortelsen "PUB". Når man i tillegg må slepe overvekt inn og ut av drosjer, tog, fly kan det bli i meste lager for noen og hver. Eivind glemte til og med å få stemplet skjemaet for VAT-refund. Der røyk de punda. Enda godt at det er et helt år til neste platemesse på Earl's Court!

-Egil/Jan P.


PS! Takk til Executive reiseleder; stifinner Roger og hans sammensvorne kjentmann Egil. Dere gjorde arrangementet uforglemmelig! Det var også en berikelse å møte Rogers svoger med navn Lars (bosatt i London). Han slo følge med oss et par kvelder. Han visste myyyye rart om fra London :-).