Tekst/Foto: Jan P./Sutherland

Ron Logan Sutherland  kjenner mange igjen som en av de to grunnleggerne av Martin Logan, om vi skrur tiden tilbake til 1979. -Dengang som høyttalerprodusent.

I dag driver Ron Sutherland Engineering produksjonen av riaa-trinn. OVK har vært heldige å fått låne ett av disse riaa-trinnene. Sutherland 20/20 er p.t. én av tre riaaer i Sutherland-serien.

Ut av esken virker den overraskende lett utifra hva vi er vant med på komponenter i fullsize bredde. Med mindre enn 5 kg i hånden er dette et lettvekter å regne om man bedømmer ut i fra målene; 43,5 cm (Bredde),  30,5 cm (Dybde), 5,5 cm (Høyde). Men la deg ikke lure! Den lave vekten er forståelig når vi pakker ut resten. Strømforskyning(er) ligger utenfor kabinettet. Ja, to stykker – én i hver kanal; dual mono. Riaa-trinnet har et tradisjonelt utseende, ikke noe utspjåket, men allikevel elegant og fremstår akkurat så solid og velbygd som vi forventer av et riaa-trinn i prisklassen >20.000,-.  Det eneste iøyenfallende i front er logoen i midten omkranset av én lysdiode i hver sin ytterkant. Disse to lysdiodene indikerer strømtilførselen i hver sin kanal.

(Klikk på bildene for større)

Før vi i det hele tatt kan tenke på å koble til riaa-trinnet, må dekselet av for å plugge inn strøm. De fire skrufestene på sidepanelene har godt og smart grep for fingerne som gjør prosessen enkel.  

Strøminntak direkte på printkortet.

På innsiden ser vi to identiske kretskort i hvert sitt separate kammer. I mellom disse er det åpent, uten bunnplate i chassiet. Hver kanal er skilt i to separate kamre med hvert sitt strøminntak. Vi stikker på plass de to strømkablene, mens vi sier oss tilfreds med finishen på kabinettet som er pudderlakkert epoxy, mens frontpanelet er eloksert. 

På innsiden finner vi motstandere fra Dale/Vishay med metallfilm. Disse har visstnok en toleranse på lave 1%. 

Kondensatorene er av typen Wima i polypropylen. RCA inn- og utganger er gullbelagt og isolert med teflon.

Ekstern strømforskyning - én til hver av kanalene.

Endelig i gang! 
Jeg starter opp i anlegg #2 med Benz LP på tonearmen. Impedansen setter jeg ganske høyt og bytter litt mellom 475 og 1k Ohm. Jeg kunne ha ønsket meg dipswitcher som kunne kombineres for vanligvis fungerer Benz’en hos meg best på 800 Ohm om jeg skulle være fryktelig pirkete.  Alle forsøk over resulterte i en peiskostemining lagt utover det jeg venligvis foretrekker. Impendansen har innstillinger for enten 100, 200, 475, 1k eller 47,5 k Ohm. Sutherland 20/20 har fem gain innstillinger; 40, 46, 52, 58 og 64 dB. Det er bra, og tilfredsstiller alt av kjente pick-up’er som er i handel. I mitt #2-oppsett passet både 58 og 64 dB gain utmerket og lot riaa-trinnet få 58 dB forsterkning under avspilling.  

...og det spiller!

Det slår meg umiddelbart at det nesten dobbelt så dyre Sutherland-trinnet er noe langt mer utover det “litt snille” riaa-trinnet fra fra ClearAudio som jeg vanligvis bruker i dette oppsettet. Tangentene fra Tsuyoshi Yamamoto er distinkte, presise og har en utklinging ut av ville Niagara. Det er få jazz-innspillinger jeg vet om som gjengir piano mer detaljrikt og naturtro enn disse pressingene fra Three Blind Mice . Sporet “Blues” fra plata Misty (tbm-30) er en eneste lang nytelse via Sutherland 20/20. Tsuyoshi attakerer tangentene. Det oser råskap i en herlig sammenblanding av varme anslag til kjølige harde transienter med en utklinging i rommet som ikke bare setter ambolten i øret i sving, men jaggu resten kroppen også.  Resten av trioen følger opp med pumpende, rytmisk bass.   For visst fy svinger det av Sutherland. 

Sutherland kommer seg helskinnet igjennom alle jazzinnspillingene sålangt. Det er verre med lytteren som har vanskelig for å velge hvilket instrument som skal få lytteprioritet. Så bra er både Sutherland og låta – sjukt BRA! 

Det er på tide å gi riaa-trinnet en real utfording. Jeg har en DMM-pressing fra TeleDec med Wiener-filharmonikerne; Igor Strawinsky “Der Feuervogel” [Teldec DMM 66.22981]. En masse, samtidig informasjon skal ut i det lille rommet med voldsom dynamikk. Jeg avbryter halvveis for dette blir nesten for komplekst i det lille rommet.
Ikke fordi platespilleren fra Basis og forsterkeriet fra Jeff Rowland ikke mestrer oppgaven, men i all vesentlighet pga rommets egenskaper.

Jeg ser allerede nå at riaa-trinnet fra ClearAudio kaster inn håndkleet og kneler tilbedende som en kastrert munk til Sutherland 20/20 som sin potente overmakt.

Wiener Philharmoniker – Igor Strawinsky “Der Feuervogel” [Teldec DMM 66.22981]
Tsuyoshi Yamamoto – “Misty” og “Blues” [Three Blind Mice Super-Cut TBM-30]
Rob McConnell and the Boss Brass – “Just Friends” [Umbrella (DDR) UMB-DD4]
Stanley Clarke – “Silly Putty” fra Journey to Love [Japanese Atlantic P-10081A]
Grover Washington, jr – Winelight [Nautilus Superdisc, Elekra/Asylum]
Isao Suzuki Trio – Blues [Three Blind Mice, TBM-63-B]
The Three – Yearnin’ [East Wind EW-10001]
Eileen Ferrell – Stormy Weather [Reference Recordings, RR-34]
Hiroshi Fukumura Quintet – “Morning Flight” [Three Blind Mice Super-Cut TBM-19]
Tsuyoshi Yamamoto with Ray Brown – Smoka a Moto’s Blues [Yypiteru Records YJ15-8]

Ned i anlegget i stua opplever jeg litt av det motsatte av hva jeg gjør oppe. Stemmen til Eileen Ferrell fremstår slik jeg kjenner henne fra før med lettflytende overganger og svevende musikkpartier. Sutherland klarer seg fremdeles meget, meget bra, men omgir seg ikke lenger med like mye luft og distinkt presisjon i transientene som jeg får fra VTL TP-6.5 og tildels ZYX Artisan. Sutherland skal allikevel ha for at det er like tyst som det batteridrevne ZYX-trinnet. Det eneste jeg har å utsette på Sutherland 20/20 er avstanden mellom terminalene som kan være litt kinkig om du har phono-kabler som ikke er splittet. Hos meg gikk det greit på to av tre tonearmskabler. Dess verre fikk jeg ikke prøvd SME og Shelter nettopp av den grunn. Nettilkoblingen virker litt billig og puslete, kanskje fordi man får to ledninger som henger løst ut under chassiet og at stikkene går rett i printkortet. Men, om konstruktøren har funnet ut at dette er til det beste for lyden, så er det helt greit.  

Alt-i-alt er Sutherland 20/20 et flott trinn å eie om du ønsker å bevege deg opp mot de virkelige gode riaa-trinnene med klasse-lyd.

TUSEN TAKK til Bebop Hifi for utlån.
+ 
Transparent, nøytalt lydbilde.
Ingen egenlyd.

Stor avstand mellom rca-inngangene. 
Strømforskyning virker billig – opptar to stikk i kontakten.
Mangler litt detaljer i toppen.
Savner DIP-svitsjer for å justere "last" utover de faste.



Teknisk informasjon:

Gain:   40 dB, 46 dB, 52 dB, 58 dB, 64 dB
Last: 47.5 k Ohm, 1 k Ohms, 475 Ohms, 200 Ohms, 100 Ohms
Dimensjon:
  43,5 cm (Bredde),  30,5 cm (Dybde), 5,5 cm (Høyde)

 

Produsent: Sutherland Engineering, 455 E. 79th Terrace, Kansas City, MO 64131. Web:www.sutherlandengineering.com
Utstyr som ble benyttet i låneperioden:

Hørt med anlegg #1:
Debut Gold Basis m/Benz LP
Clearaudio Symphono (riaa)
Jeff Rowland 
Jeff Rowland Mod. 6
Montana MiniMonitor
Audioquest, Cardas og Silspeak 

Hørt med anlegg #2:
Platespiller: JR Trans Rotor Orion Reference m/JR Trans Rotor Konstant M3
Armer: (SME 5089 m/Shelter 7000) og Reed 2P m/ZYX Omega X
Riaa: ZYX Artisan og VTL TP-6.5
Forforsterker: VTL 7.5 
Effektforsterker: VTL MB-450, serie II
Høytaler: Nordic Tone Mod. 1
Kabling: Legenburg Apollo og Zeuz
Strøm via: PS Audo Powerplant 600

/-2011, 2012


SECOND OPENION av Roger

Tekst/Foto: Roger

Har haft gleden og få prøve Sutherland 20/20, alltid like spennede og få teste nye produkter og særlig i dette segmentet litt over budgetklassen.

Det blev spillt på mitt oppsett som består av:  
   Nottingham analouge Hyperspace
   Graham phantom B-44
   Zyx 4D
   Chapter precis 250S intgr
   Focal 1037BE koblet sammen med kabler fra Analysis plus, Chord, Cardas                                                                            
   Riaat som jeg spiller på til vanlig er ASR mini basis exlusive.

20/20 er en meget velbygd sak konstrueret som en dual mono strømforsyning. Ett litet ankepunkt er att det er langt mellom ing/utg, kan va ett problem for armkabler som ikke er splittet langt nokk.
Den har 5 nivåer for gain og 5 load/ohm valg, velger selv høyeste gain 64db og en last på 100ohm.

Musikken som jeg valgte og lytte på blev blandet pop/rock, ikke noe direkte audiofile valg:
Prefab sprout: From Langley park to Memphis spor 1 "The king of rock n roll"
Massive attack: Collected, spor 1 "Safe from harm"
Depeche mode: Ultra       spor 4  "It's no good"
Sade: The best of Sade    spor 5/7  The sweetest taboo/ Never as good as the first time
Hellacopters: High visibility   spor 7 No song unheard
Little Feat: Waiting for columbus spor 2 "Fat man in the Bathtub 

Begynner med Prefab Sprouts - ett spor som jeg kan uten og innen, her skjer veldigt mye i lydbildet, detaljer med god separation,dynamikk samt god holografi.
20/20 klarer seg fint her. Det jeg legger merke til er dess tonale leie, som gir mellanton/vokal behaglig ton, en tanke åt det varme hållet kanske. Ellers så merker jeg her også hur kraftfull ASR er i dynamikk/bas området som en sammenlign.

På Massive Attack er baslinjen meget krevende og kan fort bli en suppe av det hele. Sutherland 20/20 klarer dette fint  Slankere i bassen enn ASR, men konturerne er tydlige så du hører detaljerne i basen godt.
-Også her får den kvinnnlige vokalen en fin fyldighet.

Plukket frem en riktigt rock'n roll album, Nicke og hans Hellacopters. Valde det roligeste sporet  No song unheard som det anbefales att lytte på!!! Det minner meg om en litt tuffere Van Morrison sang. Gibson og Fender gitarer med tuffe riff. Dette passer også 20/20 fint pga den litt varme klangen, kan spilles høyt uten slitsomheter. 

Opplever litt av det samme på de andre musikk valgene, allt funker og det steller ikke til det tonalt, oppleves som balansered i registrene, Lagom som vi sier i Svedala (Sverige)
 
Att man sammenligner med sitt eget riaa er nog ikke uvanligt, ASR er nog mer neutral tonalt, men legger også merke til hur extrem ASR er i dynamikk/bas området tung i anslagene! Dette passer meg, men kanske ikke nødvendigvis alle andre.

Takk til Bebop hifi for mulighet att få lytte på Sutherland 20/20

Mvh
Roger