Medlemsmøte hos Bjørn 1. september 2011

EN UT AV SKAPET OPPLEVELSE

Tekst: Terje / foto: Jan P.

Etter at Terje var blitt plukket opp ved Oslo S av de tause bestevennene Jan P. og Jan M. , ble stjernen foran på bilen til Jan P. håndfast styrt mot indrefileten av Bærum hvor den nusselige verten Nusse (Bjørn) ventet på OVK troppene som var kalt inn for en ny vinylstund i klubbens regi.

Mange OVK’ere hadde på forhånd meldt sin ankomst, men det var meldingsbøker fulle av dårlige og lite troverdige historier om skiveutglidninger i ryggen, 24 timers vakter på jobb og enda villere påskudd for hvorfor man ikke befant seg på åstedet som forhåndsmeldt. Følgende OVK medlemmer hadde likevel innfunnet seg på angitt adresse i Bærum: Per (aka Paulsen), Petter (aka Petter Hagen), Jan P. (aka Grumpy), Jan M. (aka Sluket) og Terje  (aka Terryboy). I tillegg ble det observert et ”OVK wannabe” medlem mellom buskene, og det var OAS medlem EiK (Eivind) som hadde plassert sine røtter i en hyggelig vinyl lyttekveld.

Vertens tomt som besto av blant annet en velholdt enebolig, en stor garasje (da verten foruten sin hi-fi interesse om mulig har en enda større pasjon for biler) og et stabbur må vite. Vi ble ledet inn i hovedhuset, så her kan vi derfor ikke rapportere om lyd fra garasje (garasjerock?) eller ulyd fra stabburet (stabbursrock – ofte på folkemunnet kalt folkemusikk).

Bjørn har i sin advokatlønnsfinansierte enebolig flere potensielle gode lytterom, med en stor stue i overetasjen eller den au pair-utleide hybeldelen i underetasjen som de mest åpenbare kandidatene for et anlegg som utover høyttalerne består av minst 7 elektronikkbokser og en dobbeldekker av en platespiller. Verten kunne som nevnt over vise opp et eget stabbur som sikkert kunne ha huset et stereoanlegg mellom spekeskinkene som hang til tørk i den trekkfulle Bærumsluften. Så hvor hadde verten så plassert sitt anlegg, om ikke i klesskapet på ”gjesteværelset”??!!!!! Bak speilbelagte skyvegarderobe dører og gjemt blant trådkurver og klær sto følgende utstyr linet opp på et Finite Elemente Referece rack (listet opp fra topp til bunn):  Fidelity M1 platespiller med SME  arm og, Lyra Kleos pick-up,  Aestix Rhea Signature (riaa), dCS P8 I (cd/sacd spiller) og ASR Emitter II Exclusive forsterker.  Bortenfor neste rad av trådhyller raget hele to eksterne strømforsyninger, én per kanal, og én batteristrømforsyning til linjedelen. Hver av strømforsyningene veier i overkant av 32 kg (til sammen ca. 96 kg totalt på Emitter II Exclusive) og som leverer strøm til den ca. 50 kg tunge hovedenheten (selve forsterkeren). Her er vel hele svaret på hvorfor Bjørn i sine forhandlinger med sin departementsfrue ikke har hatt argumenter gode nok for å sette dette inn i møblerte og bebodde deler av hus og stabbur!! Dette har derfor medført at Bjørn sitter på Norges beste og tyngste (og kanskje eneste??) garderobeskaprack. OVK utfordrer den som mener å sitte på noe bedre og heftigere å komme ut av skapet, og bekjenne hva som i tilfelle finnes av elektronikk gjemt blant tellekanter i eget skap.

Utenfor skapet sto et par Martens Getz, som var på prøvelytt hos verten. Kan godt forstå at den jazz elskende verten ville ha disse pianolakkede boksene fra produsent hos söta bror med kreasjoner som alle er oppkalt etter et av musikkhistoriens store jazznavn. 

Hvordan låt det så fra tenorsaksofonist høyttalerne, godt hjulpet av det som sto gjemt i skapet??? Personlig ble jeg overrasket over hvor organisk og varmt det låt av Dr Martens skoboksene som spilte hos Bjørn. Dette med bakgrunn i at det jeg har hørt av Martens oppsett tidligere, heller har pekt litt mer mot hi-fi riktig enn mot varmt klingende organiske klanger (må ikke blandes med organist klanger som kom senere på kvelden) som kom fra anlegget i skapet her! Det må i tillegg bemerkes at Getz paret som sto ute på gulvet i gjesteværelset hadde helt nye basselementer som kun hadde 5 timer på nakken, baken og andre kroppsdeler før vi kom til vår felles lytteseanse. Bassene kunne derfor selvsagt ikke en gang kunne klassifiseres som innspilte. Verten selv klagde litt over mellomtonen, men Terryboy syntes at denne var upåklagelig hvis man tar bort de innledende tonene fra Steve Ray Vaughans ’Couldn't Stand the Weather’. Denne innspillingen låt litt innklemt og nasalt (minnet litt om inneklemt lyden som kommer ut fra et skap ?), men her tror referenten at en kombinasjon av selve innspillingen til gitarfantomet fra Texas kombinert med de ferske basselementene får ta hovedskylden. 

Bjørn har nok mest av alt et bankende hjerte for jazz musikk og tilgrensende former av dette, noe spillelisten for resten av kvelden bar tydelig preg av. Basert på eget minne (med klare Alzheimer Light tendenser) var vi gjennom Oscar Peterson Trio ’We Get Requests’, Steely Dan ’Gaucho’, Frank Sinatra ’At The Sands’, Sade ’Love Deluxe’. Spesielt ved spilling av Sade fikk vi høre at anlegg og høyttalere absolutt ikke kunne betegnes som innklemt, spist og litt klemt som nevnt på Steve Ray låtene som ble spilt innledningsvis. Her var det virkelig kropp på den fløyelsmyke, følelsesfulle altstemmen til den nigeriansk fødte Adu. Sade sto plassert rett bak linjen mellom Getz høyttalerne og kompet fra medmusikantene kom ut fra skapet kom ut som varme bølger av lyd godt krydret med detaljer fra slagverkinstrumenter og keyboard effekter. Dybden i lydbildet var veldig bra her og PRAT faktoren rett og slett upåklagelig! Enda bedre var dybdeperspektivet da Sinatra kom ut på scenen i Sands. Her ble vi transportert tilbake til Sands Hotel i Vegas en dag tilbake i 1966, og igjen var stemmen til Frankie Boy fantastisk naturtro der han sto enda noe lengre tilbake i lydbilde enn Madam Sade. Med Frank tydelig tegnet inne i klesskapet og Count Basie orkesteret bak veggen i skapet (fordelt utover på soverommet som grenset til gjesterom hvor anlegget spilte), fikk man en rimelig surrelastisk ut av skapet opplevelse. Piano klangen både til Basie i dette opptaket på the Sands samt Oscar Petersons spilling av de ønsker hans trioen får, vise en flott utklinging og tydelig skisse av overtonene fra dette ofte vanskelig instrumentet å gjengi via hifi anlegg. Det må da glede   eieren av anlegget at dette mestres såpass naturlig, spesielt med tanke på at han jo har spisskompetanse og mange års erfaring og med hvordan hvite og sorte tangenter faktisk låter etter at man har plantet syltelabbene i dem.

Hvis det er noe man kan sette fingeren på i det nevnte oppsettet, må det være anleggets evne til å spille i bredden og gi følelsen av et enda større lydbilde generelt. Når jeg her sier anlegget er det inklusive ROMMET det spiller i, for det er rimelig sikkert at hvis utstyret fikk komme ut av skapet og ut i mer oppna landskap (eller oppna barskap som Ulf Lundel ville sagt det om han skulle skrevet den svenske nasjonalsangen på nytt) ville inntrykket vi satt med av Bjørns anlegg bare ha blitt ytterligere positivt forsterket. Det å få særlig bedre lyd ut av Bjørns gjesteværelse ville ha tangert betegnelsen tryllekunst, og forbedringer vil nok være størst om ROMMET er neste komponent som byttes ut. OVK vil her selvsagt ikke legge seg opp i den ekteskapelige krangel dette vil medføre. 

Referent Terje mener forbedringspotensiale kan ligge i utprøving av mindre høyttalere (enn både Martens Getz som var på test og Dynaudio Contour 3.4 som normalt er i tjeneste hos Bjørn) som er mer tilpasset musikkrommets/gjesterommets begrensede areal. Kan også vurderes om Lyra Kleos er riktig pick up i SME armer, da det i flere audiofile diskusjonsfora rapporteres om at Kleos ikke passer i godt i SME armene!!???     

Bjørn ville ikke ha på seg at han kun serverte godlyd fra sine vinylskatter, og løftet listen for sosiale innslag i OVK høyt med pause servering av en runde med snacks og fritt valg fra drikke baren hvor det var satt fram mineralvann fra forholdsvis kjent merkevareprodusent i USA, øl fra bryggerier i både Bergen og Tromsø samt vin fra Domaine D’Andezon (en fransk godbit fra Vinmonopolets sortiment til ca 150 kroner verten bare kalte ”husvin”). Kvelden ble avsluttet med samling rundt kjøkkenbordet, som var fullstendig dekket med varer fra underleverandøren Peppes Pizza. Bjørn forsøkte i god tro å prakke på oss viner fra sitt meget gode utvalg godt forvart i eget vinskap, og det var for de som ikke hadde tatt på seg martyrrollen som sjåfører av OVK’ere muligheter for å få smake på mang en godbit (i klassene over den nevnte husvin). Rundt pizza bordet var det masser av juging og historier fra tilnærmet virkelighet. Selv om ingen av de fremmøte er kjent for å la seg lett trollbinde, så var historiene fra Bjørns mange år bak trommer og tangenter ute på veien som ”dansebandmusiker” og karrieren i menighetsrådet med tilgang til både vinglad prest og soknets mange kirkeorgel de som festet seg best i hjernebarken. Fantastisk sosialisering som varte til Jan P. sterkt følte pusten av "Krokodillen" som savnet snorkepartner ved sin side, og Terje hørte fløyta til siste ”nattog” med snuten vendt mot utkantbygda Son. 

Mange mange mange takk for en fantastisk OVK kveld sendes herved til Bjørn!! 

Mvh
Terje (Terryboy)



Leserinnlegg fra Per:
Tusen takk til både OVK og værten for en flott kveld, måtte bare dra litt for tidlig ser jeg. 

Kjempegjeng dette her, med masse kunnskap om både det ene og andre, og mengder av god humor.
Gliser  



Leserinnlegg fra Jan M:
Vi hadde en flott kveld i går, Bjørn!  Herlig!  Mye god musikk og en fantastisk vert, med et veritabelt arsenal av historier fra et langt liv som "dansebandsmusiker" på kryss & tvers av landet. DET er ingen dårlig referanseramme for forståelse av lydgjengivelse.  Sannelig låt det bra også, selv i det bortskjemte "SLukØret"...  Bæltrivelig musikkrom, tett og fin lyd fra Doc Martens eller hva det sto på de? 

Godt å se at voskne folk kan starte opp med denne hobbyen også, og til og med banke til med vinyl som hovedkilde!  Et eksempel til etterfølgelse. HØRER DERE, ALLE SPOTIFY- OG NEDLASTINGS-KYLLINGER DER UTE!! Disse sosiale samlingene vi har i OVK er små skatter, tida går bare så altfor fort i en travel hverdag, og vi strakk nok besøket lovlig langt, måtte stoppe flere ganger på hjemveien og spyle sjåfør Jan P. med kaldt vann for å hindre at han sovnet! Nok en gang stor takk til verten OG forståelsesfull fru vert   Kysser


Leserinnlegg fra Jan P.: 
Bjørn er et orgelorakel. Vi dro i spakene og trampa på pedalene og tvang verten til å holde nattkonsert for oss. Mon tro om fru Peggy kom tidsnok til departementet i dag fredag. Men vi er uten skyld Peggy. Tro oss. Anklag din Nusse-Bjørn. Det var han som var lyserød i øyeepla og trampet hardest på basspedalene. Vi benekter vår rolle som tilskrikende muntrasjonsråd og begeistret audience som hylte etter mer, mer, høyere, høyere . -Altså "restegjengen" med manglende sosiale antenner om tider og klokkeslett. 

-Nei dette var nok et saaaabla bra OVK-treff Bjørn. Det skal du ha Nusse x 2! Takk og beklager at vi nesten overnattet. Det skal vi fint klare neste gang. 

Ha en fin natt alle sammen   Kysser 

Leserinnlegg fra Terje:
Takk Bjørn for en fantastisk ut av skapet opplevelse, rundhåndet servering av toppklasse rødviner og dine utrolige historier fra danseband on the road og prest on the rocks. Mest av alt takk for din varme gjestfrihet, som du dro så langt at jeg håper at det ikke medførte at Madam Peggy ville finne seg en annen advokat (bare for å saksøke deg for forstyrrelser av den offentlige orden naturligvis!!!)

Mvh
Terje