OVK MusicMania 2013

25.11.2013

MusicMania London 2013

av Egil (tekst) og Roger (foto)

På London-raid med OVK

Nok en gang tok en gjeng entusiaster fra OVK turen til London og den enorme musikkmessen MusicMania. Og som vanlig ble det noen styggtunge kofferter på returen!

Det begynte ikke så bra, da det viste seg at Imperial War Museum var delvis stengt på grunn av oppussing. De historieinteresserte blant oss fikk seg dermed en nedtur allerede første dag.  Fredagens vinylmarked på Spitalfields Market var helt utenom programmet flyttet til uka etter. Et nytt tilbakeslag, altså.

Men det skal mer til for å knekke OVK-ere på tur! Plasteret på såret ble vinylsjapper med godt utvalg og behagelige priser i Islington, Camden og naturligvis Berwick St. i Soho.  Egil (erlandsen) veide inn fire kilo vinyl allerede før messestart lørdag, mens Roger (cash.se), Tom (Bartesam) og Ole (Elmer Midd) gikk etter de utvalgte – og langt dyrere godbitene. Her var førstepressinger og spesialutgaver prioritert.

Music Mania på Earl’s Court Olympia lørdag og søndag var tross alt hovedmålet med reisen, og gutta stilte nybarberte og pene i tøyet ved åpning. Her var det bare å bunkre. Alt fra fire for ti pund til 600-punds singler og Electric Ladyland i strøken utgave til 900 britiske gærninger.  Med en pundkurs over ti kroner kunne dette lett bli kostbart, og det ble det. Men pytt – er det ikke dette vi lever for?

Når det i tillegg ble spist noen utmerkede måltider og drukket noen like utmerkede glass, var alt som det skulle.  Cash.se, Bartesam og Elmer Midd returnerte allerede søndag morgen, mens erlandsen holdt ut London-tåka (nå i overført betydning) helt til mandag kveld. Hvem vil bli med neste gang??



Gjestekommentar fra Frank

For min del var årets messe vellykket og bedre enn i fjor. Faktisk en smule forberedt med en liten wantlist med LPer på drøye 200 i tallet, og singler taes som alltid på sparket. Hadde radaren skrudd på max fra første skritt innafor og første selgeren jeg så var en 65-årig engelskmann jeg vet er vel verdt å bruke tid på å bla igjennom de usorterte singelkassene til. Stod der skulder i skulder med Mike fra California som jeg også vet bruker å ha noen hi-end singler til salgs, ooooooohhhh yessssss he did!! Der røyk halve budsjettet før klokka 0900 gitt. Etter flying start på dagen, måtte strategien revurderes og et lavere gir for ikke de dyreste LP-ønskene denne gang. Mange stands jeg ikke var innom i år, må spare noe til neste gang, men var ihvertfall en kjapp tur innom på søndag før de stengte og rasket med meg et 20-talls LPer (inkludert 7 fra lista) på en knapp time.

At ting koster er ingen overraskelse, men muligheten for å finne "riktige" pressinger er større, og de LPene jeg kjøpte mener jeg var gjennomsnitlig hyggelig priset, og tidvis sjelden å finne her hjemme på berget.

Turen som sådan var veldig allright, la det bli en årlig tradisjon. Nytt hyggelig bekjentskap var Bartesam, som skal sies å ha rimelig stålkontroll på pressinger, katalognumre etc. Moro! tydeligvis fra samme nerdeplanet som min kompis Dumbo. Litt misunnelig på godkjøpet ditt av The Who - "A Quick One"

Takk for selskapet boys!